 |
| Foto: youtube |
Da #Metoo sakene mot Giske eksploderte i mediene høsten
2017, var det få virksomheter i organisasjons- eller arbeidsliv som hadde på
plass klare regler og rutiner for håndtering av varsler om seksuell
trakassering. Inkludert både Arbeiderpartiet og andre politiske organisasjoner.
Spesielt viste det seg at rutiner var mangelfulle og lite kjent i organisasjonen når toppledere selv blir tema i varslingssaker. For når det varsles mot toppledere i virksomheten
skal sakene håndteres av nærmeste habile leder til den omvarslede. Det kan bety Administrerende direktør
eller styreleder i en privat virksomhet. For en nestleder er det øverste leder som skal håndtere saken. For lederen i partiet vil det være sentralstyret eller tilsvarende organer som lederen rapporterer til.
Arbeiderpartiet demonstrerte tydelig da de første varslene mot Giske kom høsten 2017 at de hadde mangelfulle rutiner i varslingssaker mot toppledere i organisasjonen. Dette var lett å gjennomskue fordi både sentrale tillitsvalgte og ansatte i administrasjonen viste svært manglende forståelse for saksgangsprinsippene i norsk arbeidsliv. Når en organisasjon som Arbeiderpartiet ikke hadde på plass verken interne rutiner eller opplæring i håndtering av varslingssaker, utviklet det seg høsten 2017 en diskusjon om varslene skulle forstås som uttrykk for en intern maktkamp i partiet. Det ble i fullt alvor diskutert om den reelle grunnen til varslene var at kvinnene hadde en felles, skjult politisk agenda. Det ble til og med diskutert om varslere automatisk bør bli trodd i Arbeiderpartiet uten at eventuelle skjulte motiver avklares først.
Fra et arbeidsmiljø- og arbeidsrettsperspektiv er det dermed lett å definere hva Metoo ble til høsten 2017: Kvinners opplevelser av diskriminering og trakassering ble løftet inn i under de ordinære objektive saksbehandlingskriteriene i norsk arbeidsliv, og kunne ikke lenger avfeies som bare subjektive opplevelser eller private anliggender.
Løsningen: Korrekt saksbehandling.
 |
| Foto: Arbeiderpartiet |
I Giskesaken stiger etterhvert Jonas Gahr Støre ut av røyken som har omkranset varslene utover høsten 2017 og han starter saksbehandling av hvert eneste varsel der han lytter til hver eneste varsler. Han starter først med å rydde bort all tvil om motiver: Varslere skal bli trodd. Det gjør han selv om
han vet at på dette tidspunktet er Arbeiderpartiet uten en administrativ ledelse som har evnet å håndtere sakene, og uten støtte fra kvinnenettverket i partiet og med solid motstand fra andre sentrale tillitsvalgte uttrykker støtte til varslerne.
Med utsagnet «Jeg tror på varslerne» viser han
at han som leder er villig til å starte en saksgang som tåler sammenligning med rettsprinsipper både i arbeidsmiljøloven og i andre offentlige saksgangsprinsipper i rettstaten Norge ogsp når det gjelder kvinners opplevelse av seksuell uakseptabel atferd, der hvert enkelt varsel må saksbehandles og undersøkes uavhengig av konsekvensene for partiet.
En slik objektiv saksgang i hver enkelt sak innebar dermed at Støre undersøke sakene før det ble konkludert om varslene. Dette kan virke rart i dag, men høsten 2017 var det allerede trukket mange konklusjoner av sentrale tillitsvalgte i partiet og i LO uten at varslene var undersøkt. Å ta hvert enkelt varsel mot Giske på slikt alvor og undersøke hvert enkelt varsel grundig var før høsten 2017 et uhørt prinsipp hos mange tillitsvalgte i partiet.
Det var dette som skulle til for å få en vendingen i Arbeiderpartiets håndtering av Giskesaken, og det var dette som var revolusjonen i norsk arbeidsiv gjennom Metoo høsten 2017: Kvinners opplevelser kan bli gjenstand for objektiv saksbehandling og er ikke bare subjektivt føleri.
Saksbehandling i Metoo saker:
Alle varsler skal håndteres likt uavhengig av hvem de er rettes mot og
uavhengig av de konsekvensene som måtte komme for enkeltpersoner som følge av det som avdekkes i undersøkelsene av varslene. Når undersøkelsen er utført skal sakenes oppfølging videre vurderes på bakgrunn av følgende kriterier: Har det skjedd
A) Psykisk belastning som enten er uheldig
eller påregnelig.
B) Krenking av integritet og verdighet
C) Trakassering og mobbing
D) Utilbørlig opptreden
E) Brudd på likestillingslovene
F) Brudd
på straffelovene som eventuelt videresendes til politiet.
Alle varsler som mottas i en virksomhet skal sorteres for undersøkelse og videre saksbehandling,
og saksbehandlingen videre for hvert enkelt varsel avgjøres etter sakens innhold og alvorlighetsgrad.
En slik saksbehandling fra ledelsen forutsetter at det skilles klart mellom «handlingen» som
skal undersøkes, ivaretakelse av «varsleren» som sier ifra og rettighetene til «den påklagede». Bare en korrekt saksbehandling kan ivareta alle disse tre hensynene samtidig.
En erfaren leder som Støre vet i desember 2017 at det er en stor
fordel å behandle denne type varsler svært raskt. Han lager en oppskrift for saksbehandling sammen med eksterne jurister og psykolog som utarbeider og implementerer de objektive
saksbehandlingsprinsipper som administrasjonen og han selv kan følge i saksbehandlingen av hvert enkelt varsel.
2017 var en ryddejobb
Selv om varsler skal håndteres konfidensielt og internt i
administrasjonen, er mediestøy ikke til å unngå for et parti som Arbeiderpartiet. Det kan også bli mediestøy i private kommersielle virksomheter som mottar varsler som dette. Disse
sakene mot Giske var opp til 10 år gamle høsten 2017 og var aldri blitt skikkelig saksbehandlet. Strengt tatt var Metoo for Støre en ryddejobb. Hans forgjenger Jens Stoltenberg nektet riktignok i sin tid å klemme Giske
offentlig, men unnlot ellers å ta et oppgjør med hans godt kjente ( og nå påviste) kritikkverdige atferd.
Det eneste som kunne hindret mediestøyen i Giskesaken høsten 2017 var om en en nøktern og objektiv saksbehandling i
varslersaker allerede var etablert og kjent i partiet mye tidligere enn på Støres vakt som leder. Hadde Giskes oppførsel vært adressert tidligere etter de samme
saksbehandlingsprinsippene som Støre etablerte i desember 2017, ville helt
sikkert både Giske, Støre og AP vært spart for mange belastninger i media.
Metoo er ikke årsaken til varslersakene, slik mange medier skriver. Metoo er en ryddig saksbehandling som i sin tur fungerer som en katalysator som
gjør at kvinner tør å si i fra. Metoo har lagt press på arbeidsgivere til å sikre at de håndtere varsler
om uanstendig oppførsel med de samme saksbehandlingens rasjonelle prinsipper som de ellers bruker i arbeidsmiljøsaker.
Prinsippene
- varsle
- undersøke
- konkludere
Hva kan ledere lære av Støre?
Gjennom å forholde seg til saksgang og objektive kriterier kunne Støre nærme seg varslernes saker på en måte der det var fullt mulig å oppnå enighet om håndteringen for alle parter. Knallhardt fokus på å implementere
objektive saksbehandlingsprinsipper i varslersakene gjorde at Arbeiderpartiet som konsekvens kunne stå opp for kvinnene
som varslet.Uansett hvor uenig personer måtte være om det de får vite om i varselet, kan likevel alle parter enes om en trygg og god sakshåndtering.
