Kultur, ledelse og kongens tale

Bakgrunnen for Ledelse på Norsk

Forventningene til hva som er god Ledelse på Norsk kommer historisk fra vår protestantisk-kristne historiebakgrunn. Den moderne norske arbeidslivskulturen i Norge er fremdeles preget av det vi kan kalle en protestantisk pliktetikk og et Kanteansk moralsk univers.

Faktaboks: Lekmannsbevegelsen til Hans Nielsen Hauge på 1700 tallet realiserte kapitalistiske verdier og startet med industri og produksjon over store deler av landet, men kritiserte samtidig både prester og embetsmenn fordi de ikke viste tilstrekkelig nøysomhet og viste konsistens mellom sin lære og sitt levesett. Jordisk gods som eiendom, bedrifter og penger skulle forvaltes og brukes til beste for alle i samfunnet. Dette er ikke sosialdemokrati, som kom 200 år senere. Det er vår religion.

«Det er et hovedtrekk i Hauges kristendomsforståelse at Gud kaller sine barn til et aktivt liv i verden. Det er ikke mulig å forstå Hauges sterke samfunnsengasjement uten denne dype religiøse motivasjon, som var grunnlaget for hans kristne “entreprenørholdning” med en rekke praktiske konsekvenser for næringsliv og økonomi i hans samtid. [...]Den haugianske driftighet i næringsliv og politisk virksomhet som utfoldet seg utover i århundret, fant sin motivasjon i det syn på det kristne forvalteransvar som Hauge hadde utviklet. « ( Norsk biografisk leksikon, Hans Nielsen Hauge)

Haugianismen, embetsmannslederskapet og kapitalister fremhevet etterhvert alle det arbeidsomme, nøysomme mennesket som realiserer fellesskapets verdier som et ideal, og både ansatte og ledere i norsk arbeidsliv har beholdt dette som sitt verdigrunnlag helt frem til dagens samfunn. Det er gjennom hardt arbeid og forsakelse fra behov og impulser en "god" nordmann kan realisere seg selv. Og det er ved å realisere fellesskapets felles verdier en norsk leder kan oppnå anerkjennelse nok til å lede.

Å være Norsk er ikke det samme som å være født et sted i Norge. 

Det kan oppleves å være nærmest umulig å avgrense hva som er “det norske” fra andre kulturer og samfunn. Er ostehøvelen og bindersen egentlig norske? Er det språket som gjør oss norske? Landet innenfor grensen er vel norsk? Flagget er vel helt sikkert Norsk? Og arbeidsmiljøloven, som regulerer forventningene vi skal ha til arbeidsplassene i Norge, den er jo bare norsk? Og hva med bunaden? Ligner ikke den ganske mye på franske adelsklær?

Går vi virkelig går inn i detaljene og plukker alt fra hverandre risikerer vi å stå igjen med ingenting når det gjelder fakta om kulturelle symboler og identiteter. Vi må innse at det å være norsk i stor grad er knyttet til et sett av felles symboler vi er enige om å kalle for norske. Hva det vil si å være norsk er et sett med slike delte symboler. Symboler som alle hver for seg kan fylle med mening og innhold, og som vi kaller norske.


Faktaboks: Mens Norge tradisjonelt har hatt en nasjonal selvfølelse knyttet til en felles historie og til nasjonale grenser, har USA som en nasjon vært preget av innvandring en nasjonal identitet knyttet til felles ideologi (Shafer, 1991). Som Hofestadter bemerket: ”It has been our fate as a nation not to have ideologies, but to be one” (sitert av Hackett, 2008). USA er organisert rundt en ideologi som inkluderer et sett av dogmer om det gode samfunn. The American dream er en ”isme” eller ideologi tilsvarende andre ismer (Shafer, 1991). 

Vi må på samme måte i dagens Norge definere "det norske" på andre viklår enn geografi når Norge nå også er preget av innvandring, globale teknologiske løsninger, internasjonalisering og kulturelle endringer som følge av større åpenhet mot omverden, slik USA alltid har vært det gjennom historien. Da vil det å være "norsk" bygge mer på felles verdier og symboler enn på en geografisk og kulturell bakgrunn. En slik ideologisk og verdibasert tanke om hva det vil si å være norsk delte Kong Harald i sin berømte tale i Dronningparken i 2016 . Mange ble svært rørt og følte seg inkludert av Kongens ord denne dagen. Han sa blant annet:

”Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. [...] vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.”

Det kongen gjør her er å flytte definisjonen av det norske fra et fellesskap knyttet til geografi, til å bli et fellesskap knyttet til felles verdier – på tillit, felleskap og raushet. Med en slik tilnærming til det norske blir det også lettere å nærme oss det moderne norske arbeidslivet.

Ledelse på norsk handler først og fremst om å realisere ett sett av verdier og en ideologi som handler om egalitet, likeverd og samarbeid. Ledelse på norsk handler om ledere som realiserer verdier gjennom samhandling med sine ansatte. "ledelse på norsk" handler ikke om virksomheter og bransjer, men om verdier.

I de neste artiklene skal vi se mer på hva dette betyr i praksis for norske ledere.

Tidligere artikler i serien:

Arbeidsliv og ledelse på norsk