Norge er et land i verden. Og med den kjensgjerningen må vi innrømme at Norge er et ganske lite land i verden. Av verdens 7 milliarder innbyggere utgjør vi nordmenn 5 millioner. 0,075% av jordens befolkning er altså norsk. Eller sagt på en annen, men kanskje mer norsk måte; Verden består av 99,925% utlendinger! Og utlandet er - som alle nordmenn jo vet - potensielt svært annerledes enn vi er. Nordmenn er jo tross alt god til å være best, det har selveste statsminister Gro Harlem Brundtland fortalt det Norske Folk i sin regjeringstid. Utlandet derimot...har en tendens til å ha en annen kultur, andre verdier og en helt annen måte å være på. Altså er de ikke best. Og spesielt ikke når det kommer til arbeidsliv. I Norge har vi det beste arbeidslivet. Det sier de på Stortinget hele tiden. Det har vi alle også sett når vi reiser på ferie til syden. Sjefer kan kjefte og smelle på sine ansatte i arbeidslivet i syden. Det er forferdelig ubehagelig for nordmenn og barna deres når sjefer i utlandet kjefter på kelnere mens vi nordmenn spiser frokost i syden. Det kan de vente med til etterpå, synes vi. Og, i utlandet spiser de jo heller ikke ”mat” til frokost. De spiser loff. Og kaker. Til frokost!! Mat, det er jo pellets og frokostblanding og knekkebrød, så det har vi med oss i kofferten hjemmefra og smugspiser på rommet. For sikkerhets skyld. Vi må jo ha ”skikkelig mat”, selv om vi er utenlands.
I utlandet driver de også med å gå på restaurant fordi de er sultne. Skikkelige nordmenn vet at den eneste grunnen til å gå på restaurant er fordi noe skal feires. Eller fordi jobben betaler. Alle nordmenn vet at når vi spiser ute på restaurant i utlandet hver dag, så er det ikke bra. Og helt sikkert ikke sunt, så alle er enig om at det skal bli godt å komme hjem og spise maten vår hjemme.
Ikke er disse utlendingene oppvokst med « den norske modellen» på jobben sin heller. Og ikke nok med dette; selve begrepet «arbeidsliv» finnes ikke engang på mange av de språkene utlendinger snakker. Ikke engang på det utenlandske språket engelsk finnes "arbeidsliv". Prøv selv neste gang du snakker med ”utlending” om hvor bra alt er i Norge; Ordet ”Arbeidsliv” er nærmest umulig å oversette. (Prøv gjerne også å oversette setningen ”refusjonsordning for databriller”. Helt umulig det også!) Skrekk og gru om vi i norsk arbeidsliv skulle bli som i utlandet.
Hvordan i all verden skal vi nordmenn - som er så stolte av vårt inkluderende arbeidsliv med både verneombud og rett til fri for å gå til tannlegen når det måtte passe for tannlegen - kunne forsvare vårt fantastiske norske arbeidsliv mot en utenlandsk verden som stadig mer preger norsk arbeidsliv? Ikke nok med at utlendinger er i utlandet og gjør ting på sin måte, nå kommer de til og med til Norge og utsetter oss for internasjonal påvirkning. Risikoen er stor for at vi i fremtiden skal ledes av ledere som kommer fra utlandet eller er utdannet i utlandet, spiser kake og loff til frokost og ikke aner hva en databrille er – langt mindre hvordan den skal refunderes! Hva skjer med norsk arbeidsliv, samarbeidet på arbeidsplassen og ledelse i Norge da?
Denne sommeren vil jeg publisere en rekke artikler om det norske arbeidslivet og om "ledelse på norsk". Jeg vil skrive om historien, om praksisen, om teoriene og om fremtiden.
Artiklene vil bli publisert under etiketten "ledelse på norsk" i bloggen "HR og ledelse".
God lesning og god sommer!
Kommentarer
Legg inn en kommentar