Egalitet, tillit og ledelse

Lagt inn av den

Skal vi forstå Norge, norsk kultur og ledelse i norsk arbeidsliv må vi først og fremst forstå ordet egalitet.

Store norske leksikon definerer ordet slik:
«Egalitær, brukes om samfunnsform og organisering som tar sikte på likhet, som bygger på prinsippet om alles likeverd.»
Likhetsverdiene i Norge reflekteres ved mange aspekter i samfunnet vårt og kommer til uttrykk blant annet i vårt i skattesystem, lik rett til gratis utdanning, allemannsretten, små forskjeller i lønninger eller i kvoteringsregler for kjønn i arbeidslivet. Våre likhetsidealer er synlige på de fleste områder i det norske samfunnet og gjennomsyrer også vår lovgiving. Summen av dette blir at de to mest sentrale verdiene som realiseres hver dag er: likhet og tillit. Disse to egalitære verdiene påvirker dermed i stor grad også relasjonen mellom norske ledere og ansatte. Det er disse verdiene som gir oss grunnlag for å hevde at det finnes en særegen norsk ledelsesmodell. (Kalleberg, 1992; Lindkvist, 1988; Schramm-Nielsen et al., 2004).

Det er kanskje enklest å forstå begrepet egalitær ledelse som en kontrast til det å være autoritær som leder.
  • En egalitær leder ønsker å fremstå som en tydelig eksponent for likeverd og likhet, er lite opptatt av status og har en forventning om først og fremst å bli respektert for sine personlige egenskaper. 
  • Motsatt vil en autoritær leder tydelig signalisere og vise frem at det er store forskjeller mellom lederen og de ansatte. For å gjøre dette bruker den autoritære lederen aktivt titler, statussymboler som klær, kontorer eller selektiv informasjonstilgang, samt en forventet respekt og lydighet basert på sin stillingstittel og rolle på jobben.

Stor tillit til egalitære ledere

Egalitet både innebærer og forutsetter tillit. Norge er faktisk verdensmester i tillit. Ingen andre land rapporterer om så godt samarbeid på arbeidsplassen og så høy tillit som vi gjør ( SSB, Samfunnsspeilet 2/2016). Også resultatene fra norske tillitsundersøkelser  (Gulbrandsen, 2007; Christensen og Lægreid, 2002), understøtter i det store og hele at Norge skiller seg ut fra andre land når det gjelder tillit. 

Faktaboks:

Norske ansatte har det godt med sine ledere:

• Hele 94 prosent i Norge og 86 prosent i EU er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben

• Jobber du klokkestyrt, til faste tider, er gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid 35,83 timer. Til sammenligning er gjennomsnittet 45,94 timer for de som har oppgavestyrt arbeid, der arbeidsdagen ikke er ferdig etter et visst antall timer.

• Norske arbeidstakere er svært fleksible i samhandlingen med sine ledere, og stoler på at ekstra innsats lønner seg. Norge er blant de landene hvor det er mest utbredt å arbeide flere enn 10 timer i inntil 10 dager i måneden, og er blant de landene hvor det er mest vanlig å ha mindre enn 11 timer mellom arbeidsdagens slutt og neste arbeidsdag,

• Majoriteten av norske yrkesaktive mener at organisasjonen de jobber i, motiverer dem til å gjøre en god jobb.

• Norske yrkesaktive oppgir høy grad av faglig videreutvikling og kreativitet i arbeidet i form av at de løser uforutsette problemer, har kompliserte arbeidsoppgaver, stadig lærer nye ting og bruker egne ideer for å løse arbeidsoppgavene de står ovenfor

• Norske yrkesaktive opplever høyere intensitet (krav til tempo) og flere krav i arbeidet, men samtidig også mer selvbestemmelse (kontroll) knyttet til egen arbeidssituasjon, sammenliknet med EU

• Norske yrkesaktive opplever klare rammer og forventninger knyttet til egne arbeidsoppgaver, og de fleste opplever gode sosiale relasjoner med kolleger og leder på jobb.
(Kilder: YS arbeidslivsbarometer, STAMI : EU/NORGE)

Ledelse i norske virksomheter forutsetter at lederen har den samme kjennskapen til - og  forståelsen for -  de egalitære verdiene arbeidstakerne ønsker realisere gjennom sin deltakelse i arbeidslivet. De norske lovene og reglene, som for eksempel arbeidsmiljøloven, har også i stor grad som mål å realisere egalitære verdier i arbeidsmiljøet, som likeverd, samarbeid og tillit.

Faktaboks:Eksempler på særnorsk hverdagstillit

• Gå fra bilen ulåst utenfor butikken ( Gjerne med motoren i gang for å holde den varm om vinteren).

• Betale skatten på forhånd og regne med at pengene ganske sikkert blir brukt til samfunnets beste.

• Ubemannede turisthytter med en åpen kurv til å legge betaling i for mat og drikke.

• Ulåste fellesgarasjer med verdifullt utstyr som dekk, felger, og sykler stående langs veggen.

• Etterlate sovende unger i barnevogner utenfor kafévinduet.

• Bruke kollektiv transport uten å måtte vise billett til sjåføren.

• Skriver gladelig under på kontrakter og avtaler uten å lese dem, fordi vi regner med å være beskyttet mot urimelige avtalevilkår.

• Legge seg inn på nærmeste lokalsykehus og gå ut fra at legen er kvalifisert, selv om legen ikke har et fagmiljø på sitt lille lokalsykehus, bruker sjekklister eller rapporterer til noen.

• Sette barna på skolebenken på nærmeste skole og forvente at læreren der har riktig kunnskaper til å undervise barna på en god måte, uansett hvilken skole det er og uten å sjekke hvilken lærer det er.

Kommentarer

Legg inn en kommentar