Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer at
arbeidsmengden virker uoverkommelig, utøver destruktiv ledelse. Ledere som ikke
vet hvor mange timer de ansatte jobber i løpet av en uke, utøver destruktiv
ledelse. Ledere som ikke er til stede, utøver destruktiv ledelse. Det kalles
la-det-skure-ledelse. Og det er farlig å lede medarbeidere med en slik la-det-skure tilnærming.
Destruktive og passive ledere er spesielt lett å få øye på; De gjør folk syke.
Destruktiv ledelse kjennetegnes ved ledere som ikke tar
vanskelige valg og overlater til medarbeiderne selv å prioritere. Gode ledere kommuniserer
klart og tydelig til sine medarbeidere hva som skal prioriteres innenfor de
timene som er til rådighet i løpet av en arbeidsuke. Gode ledere tør å velge
bort noen oppgaver til fordel for andre. De overlater ikke dette til
medarbeiderne selv. la-det-skure-lederen holder seg unna, og håper medarbeideren tar alt ansvar selv.
Gode ledere forebygger stressopplevelser,
fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne
forstyrrende elementer som kan forvirre den enkelte i sine prioriteringer. Destruktiv ledelse hvor lederen ikke er til stede eller ikke tar ansvar defineres i faglitteraturensom "helsefarlig ledelse".
Har ikke medarbeideren et ansvar selv?
Da må vi skille på ansvar og medvirkning. Ansvaret er enkelt. Der er arbeidsmiljøloven helt uomtvistelig: ansvaret i en slik situasjon tilhører lederen. På fransk kalles det «Laissez-faire» ledelse å løpe fra lederansvaret sitt. På norsk
«la-det-skure» ledelse. Det kjennetegnes ved at det er er lederens manglende
handlekraft og tilstedeværelse som gjør medarbeiderne syke. Det er ikke medarbeiderne
selv som er årsaken til at arbeidsmengden oppleves uhåndterlig. En slik opplevelse kan forebygges lenge før medarbeideren blir syk av det.
Vi har alle lagt merke til
forskjellene mellom ulike typer medarbeidere. Noen blir stresset bare ved
tanken på å måtte gjøre en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis
gjør. De signaliserer dette med høye skuldre, hodepine, generell misnøye og
kort lunte. Andre medarbeidere håndterer lekende lett både ti og tolv
ekstraoppgaver - uten nevneverdig stress - og blir gjerne ferdig med dem før
lunsj. Den destruktive lederens konklusjon vil være at stress skyldes ulike
egenskaper ved de ansatte, og at det ikke har noe med ledelse å gjøre.
Jeg er flere ganger blitt engasjert som rådgiver for ledere
som opplever stress og fravær blant sine ansatte, men som ikke klarer å finne
årsaken. Gang på gang kommer jeg fram til samme resultat: Mange ledere er ikke
tydelige nok – eller vet ikke – hva som er viktigst å prioritere for den enkelte medarbeideren i løpet av en arbeidsuke.
De vil gjerne ha gjort alt, og tør ikke prioritere mellom hasteoppgaver mer
langsiktige prosjekter som den ansatte skal utføre. Når ikke sjefen kjenner den
enkeltes arbeidsmengde og ikke heller vil prioritere hasteoppgaver opp mot
langsiktige oppgaver sammen med den ansatte, blir det fort konflikter og utrygghet
internt i en avdeling.
Hver enkelt oppgavene er i seg selv ofte håndterlige og
kontrollerbare for de ansatte. Men når sjefen ikke har signalisert hva som er
viktig, hva som haster og hva som kan vente, så blir alt like viktig.
Resultatet for den enkelte blir en opplevelse av kaos.
Tydelige ledere er gode ledere. Det å være tydelig på
oppgaver og prioriteringer bidrar til både å styrke den enkelte medarbeiders opplevelsen
av kontroll over arbeidsdagen og forsikrer medarbeideren om at det viktigste
blir gjort på jobben. Det som skiller medarbeidere som er stressa fra dem som
ikke er det er ofte ikke antall oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i
hvilken grad den enkelte opplever mestring og kontroll i jobben sin. Om
medarbeiderne er stresset eller ikke har derfor ikke så mye med personlige
egenskaper hos medarbeiderne å gjøre, men med lederens evne til å gi
medarbeiderne en opplevelse av kontroll i hverdagen.
Ledere som er gode på å forebygge og håndtere stressopplevelser fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne
forstyrrende elementer. Destruktiv ledelse defineres i faglitteraturensom
helsefarlig ledelse.
Opplever du at medarbeiderne dine stresser? Her er noen helt konkrete tips for ledere som ønsker å bidra til å redusere stress blant medarbeiderne.
1)
Skaff deg oversikt over oppgavene hver enkelt
medarbeider jobber med og gi hjelp til å prioritere mellom dem.
2)
Se på oppgavene til den enkelte og del dem inn i
tre kategorier:
a)
Hva er må-oppgaver,
b)
Hva er kan-oppgaver og
c)
Hva er favoritt-oppgaver.
3)
Sett a, b, eller c foran listen med oppgaver den ansatte har, og
vær tydelig på hva du som leder mener er må-oppgaver i travle perioder.
Velg bort alt annet om medarbeideren er i ferd med å bli syk av arbeidsmengden.
4)
Innfør e-regler der det lar seg gjøre: Alt som
kan forstyrre i arbeidet i travle perioder skal kunne slås av på bestemte tiden
i løpet av en arbeidsdag. Eksempel: Mellom klokken 0800 – 11 gjelder følgende
regler for medarbeideren: Interne
chatte- og meldingsprogrammer skal slås av. Outlook skal bare svares på en gang
i timen istedenfor fortløpende. Telefoner kan kobles mot svarer eller
sentralbord. Er det viktig, gir de beskjed. Skilt ved pulten: ikke forstyrr! Her
skal det jobbes med kun prioriterte arbeidsoppgaver!
5)
I noen uker nå starter ingen på avdelingen dagen sin med å
lese aviser, epost, interne møter eller med kaffeslabberas med kolleger. Vi
starter alle samtidig, og med de viktigste og mest krevende oppgavene på
prioriteringslisten til den enkelte utføres først på dagen. Det er stilletid på kontoret. Dette gjør en bestemt tidsrom på dagen til avdelingens mest produktive timer, og gir samtidig den
ansatte en mulighet til å vinne tilbake kontrollen over arbeidsoppgavene
sine.
6)
Sørg for at det er god mat og drikke
tilgjengelig i lokalene, slik at folk kan spise godt og være til stede. Sett
frem frukt og grønt og sørg for at kaffemaskinene virker. Unngå søtsakene som
får blodsukkeret til å svinge opp og ned i løpet av dagen. Det blir folk bare mer
trøtt av.
7)
En solid innsats krever belønning. Husk å
belønne folkene i hverdagen etter en solid innsats. Husk at den gylne regel når
det gjelder stress er å fokusere på alt som er gjort i løpet av dagen. Ikke på
alt som gjenstår. Bygg opp under mestringsopplevelsene når du er leder.
8)
Ha klar en plan for ekstra ressurser som kan
tilkalles og som er kjent for alle. Hva gjør vi om vi får en ekstra kunde,
eller om det kommer en sykemelding? Er de ansatte kjent med at det finnes en
plan, vil de oppleve at du har kontroll.
9)
Var det noe vi ikke fikk ikke fikk gjort i dag?
Vær tydelig på at det er helt greit å melde fra til deg som leder om det er noe
den ansatte ikke rekker å få gjort. Et godt og trygt team spiller med åpne
kort. Kommer vi ikke i mål, er det et felles ansvar. Vi deler våre seire. Og
vi støtter når det trengs.
10)
Lær deg symptomene på stress hos dine
medarbeidere:
a)
Hodepine
b)
Vedvarende smerter i muskulatur og skjelett
c)
Søvnproblemer (Vanskelig for å sovne, våkner
ofte i løpet av natten, eller våkner alt for tidlig)
d)
Irritabel
e)
Deprimert (Klarer ikke se løsninger på noe).
Det som skiller en la-det-skure-leder fra en god leder er å engasjere seg.
Lykke til!
Kommentarer
Legg inn en kommentar