Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer til lederen at
arbeidsmengden virker uoverkommelig og at nå er stressnivået for høyt til å leve med, oppleves som destruktive ledere.
Det er destruktive og passive ledere som gjør folk syke. Stress kan håndteres. Dårlig ledelse kan ikke det.
Destruktiv ledelse kjennetegnes ved ledere som ikke tar
vanskelige valg i hverdagen og overlater til medarbeiderne å prioritere når de føler seg stresset. De
beste lederne er de som klart og tydelig kommuniserer til sine medarbeidere hva
som skal prioriteres - og som tør å velge bort oppgaver.
Mange ledere er ikke tydelige nok når det kommer til å prioritere. De vil gjerne ha gjort
alt og skiller ikke mellom hasteoppgaver med en kort tidsfrist og mer langsiktige oppgaver. Ofte vet de ikke selv forskjellen mellom det
som er viktig og det som haster. Resultatet er medarbeidere som blir usikre på
hva de skal prioritere, og som opplever at alt blir like viktig - selv om det ikke er det. Resultatet er utydelig ledelse, stress blant de ansatte som kanskje ender i en sykmelding.
Ledere legger fort merke til forskjellene i stresstoleransen mellom ulike typer
medarbeidere. De ser at noen medarbeidere blir stresset bare ved tanken på å måtte gjøre
en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis gjør. De signaliserer dette
med motstand, unnskyldninger eller krangling Etterhvert kommer høye skuldre, hodepine,
generell misnøye med sjefen og kort lunte. Og de ser at andre medarbeidere håndterer lekende lett både
ti og tolv ekstraoppgaver - uten nevneverdig stress - og blir gjerne ferdig med
dem før lunsj. De er i tillegg strålende fornøyd med å få ekstra utfordringer og får en sjanse til å vise seg frem. Den destruktive lederens innfallsvinkel vil være at stress
skyldes ulike egenskaper ved de ansatte, og ikke har noe med ledelse, valg og prioriteringer å gjøre.
Sannheten er at enhver leder må ha som utgangspunkt at folk
er forskjellig, og takler stress forskjellig. I sentrum for ledelse står menneskene. Ikke oppgavene.
En leders som forventer det samme av alle sine medarbeidere når det kommer til stress og
stresshåndtering er en leder som i skylder på sine ansatte når arbeidsoppgavene blir mange og stresset
melder seg blant de ansatte.
Nå tenker du kanskje at en god leder sørger for færre
oppgaver for de medarbeiderne som takler stress. Men så enkelt er det ikke.
Opplevelse av stress kommer ikke bare fra bunken med papirer
og eposter fra kunder som skal håndteres. Den kommer oftere fra avbruddene i løpet av
arbeidsdagen, fra kollegaene som «bare» stikker innom, sjefens «har du fem
minutter», møter og som alltid går over tiden, telefonen som kimer mens man
konsentrerer seg om å bli ferdig med konsentrasjonsoppgaver.
Alt det som tar
medarbeiderens fokus bort fra kjerneoppgavene, skaper stress hos medarbeideren. Kjerneoppgavene til de ansatte er i seg selv
ofte håndterlige og kontrollerbare for den enkelte, selv om de er mange og de
haster. Det er alt dette andre som skaper problemene og stresset. «Skal bare» oppgavene som kommer innimellom ødelegger fokuset, konsentrasjonen og mestringsopplevelsen i løpet av
dagen. Når sjefen ikke tør være tydelig på å signalisere hva som er viktig, hva
som haster og hva som kan vente, da blir alt like viktig. Resultatet er en
opplevelse av kaos.
Alt det som tar
medarbeiderens fokus bort fra kjerneoppgavene, skaper stress hos medarbeideren. Kjerneoppgavene til de ansatte er i seg selv
ofte håndterlige og kontrollerbare for den enkelte, selv om de er mange og de
haster. Det er alt dette andre som skaper problemene og stresset. «Skal bare» oppgavene som kommer innimellom ødelegger fokuset, konsentrasjonen og mestringsopplevelsen i løpet av
dagen. Når sjefen ikke tør være tydelig på å signalisere hva som er viktig, hva
som haster og hva som kan vente, da blir alt like viktig. Resultatet er en
opplevelse av kaos.
Det er ved å styrke opplevelsen til de ansatte av kontroll
over arbeidsdagen sin og støtte i oppgaveprioriteringene at gode ledere sikrer både at de
viktigste arbeidsoppgavene blir gjort og at stresset går ned. Det som skiller
medarbeidere som er stressa fra dem som ikke er det er ofte ikke antall
oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i hvilken grad den enkelte
opplever mestring og kontroll underveis mens oppgaven løses. Om medarbeiderne
er stresset eller ikke har derfor ikke så mye med personlige egenskaper hos
medarbeiderne å gjøre, men med ledelsens evne til å gi medarbeiderne en
opplevelse av kontroll og støtte i hverdagen. Hva den enkelte trenger er individuelt.
Sørg for at du kjenner dine medarbeidere og signaliserer ikke bare krav, men
også støtte i medarbeiderens hverdag.
Ledere som er gode på å forebygge og håndtere stressopplevelser
fokuserer på mestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende
elementer og byråkrati i hverdagen til hver enkelt. Destruktiv ledelse som ikke
«er på ballen» kalles «la-det skure-ledelse» (Laissez-faire) i litteraturen og defineres
i faglitteraturensom som helsefarlig ledelse.
«La-det-skure» ledelse kjennetegnes ved at er lederens
manglende handlekraft, tilstedeværelse og tydelighet. Da er det er ikke
medarbeiderne selv som er årsaken.
Her er 8 tips for ledere som ønsker å bidra til å redusere
stress blant medarbeiderne.
1) Gi hjelp til å prioritere. Ha samtaler i god tid før
julestria eller andre topper i året. Se på oppgavene til den enkelte og del dem
inn i tre kategorier:
1)
Hva er dine må-oppgaver,
2)
Hva er kan-oppgaver og hva er dine
3)
Dette liker jeg å gjøre -oppgaver.
Bli enig om hva som er hva, og identifiser hva du som leder
mener er må-oppgaver i travle perioder. Velg bort alt annet.
2) Innfør
e-regler der det lar seg gjøre. Slå av alt som kan forstyrre arbeidet i travle
perioder som interne chatte- og meldingsprogrammer. Vær tydelig på at det er ok
å svare på intern epost to-tre ganger om dagen i julestria istedenfor
fortløpende. Koble telefoner mot svarer eller sentralbord. Er det viktig, gir
de beskjed. Her skal det jobbes!
3) Ingen starter
dagen sin med å lese aviser, epost, i interne møter eller med kaffeslabberas
med kolleger. Vi starter alle samtidig, og med de viktigste og mest krevende
oppgavene først. Dette er stilletid på kontoret. Det vi tenkte på i bilen eller
på bussen på vei inn til jobben starter vi på med en gang. Gjør dette til
bedriftens mest produktive timer.
4) Sørg for at
det er god mat og drikke tilgjengelig i lokalene, slik at folk kan spise godt
og være til stede. Unngå søtsakene som får blodsukkeret til å svinge opp og ned
i løpet av dagen. Det blir folk bare trøtt av.
5) En solid
innsats krever belønning. Husk å belønne folkene i hverdagen etter en solid
innsats.
6) Husk at den
gylne regel når det gjelder stress er å fokusere på alt som er gjort i løpet av
dagen. Ikke på alt som gjenstår. Bygg opp under mestringsopplevelsene som
leder.
7) Ha klar en
plan for ekstra ressurser som kan tilkalles og som er kjent for alle. Hva gjør
vi om vi får en ekstra kunde , eller det kommer en sykemelding? Er de ansatte
kjent med at det finnes en plan, vil de oppleve at dere har kontroll.
8) Var det noe vi
ikke fikk ikke fikk gjort i dag? Vær tydelig på at det er helt greit å melde
fra til deg som leder om det er noe vi ikke rekker. Et team spiller med åpne
kort. Kommer vi ikke i mål, er det et felles ansvar. Vi deler våre seire. Og vi
støtter når det trengs.
Vær oppmerksom på symptomer på alvorlig stress:
· Hodepine
· Vedvarende
smerter i muskulatur og skjelett
· Søvnproblemer
(vanskelig å sovne, Våkner ofte, eller våkner tidlig)
· Irritabel
· Deprimert
(gleder deg ikke til jul eller sommerferien)